Mål: 11

Bærekraftige byer og samfunn

Åpne mål i presentasjonsmodus
I mange fattige land vokser innbyggertallet i byene raskere enn infrastrukturen og institusjonene. Utviklingen av grunnleggende goder som veier, kloakksystem, helsetilbud og skoler holder ikke tritt med befolkningsveksten. Resultatet blir fattigdom og voksende slum. Vi klarer ikke å avskaffe fattigdom i verden uten å ta utfordringene i byene på alvor. I bærekraftsmål nummer 11 står det at statene skal gjøre byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Dette handler om å gjøre byene miljøvennlige og til et godt sted å være for innbyggerne. Ikke minst gjelder dette utsatte grupper som mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ingen skal utelates, og da er universell utforming av byene avgjørende. Det trengs miljøvennlige transportmidler, gode systemer for avfallshåndtering, grønne lunger, trygge boliger og velferdstjenester. Ikke minst trengs det en langsiktig planlegging som sikrer at byutviklingen holder tritt med befolkningsveksten. Samtidig er det viktig at enkeltmennesker engasjerer seg i lokalmiljøet sitt og bygger gode samfunn nedenfra. Gode og bærekraftige byer og samfunn må skapes i et samspill mellom myndigheter og hver enkelt borger.

Teologisk refleksjon

Bibelen er tvetydig i synet på byen. Ofte framstilles den som preget av urett og synd. Byen skaper forskjeller mellom mennesker, den er ubarmhjertig mot dem det ikke lenger er bruk for, og mektige utbytter de fattige i byen. Ikke uten grunn blir Kain, han som drepte broren sin, framstilt som grunnleggeren av den første byen (1. Mosebok 4,17), og det går en linje fra Sodoma i Bibelens første bok til framstillingen av Babylon i Johannes’ åpenbaring. Samtidig tales det varmt om Jerusalem, fredens by. Her har Herren sin bolig; i de siste dager skal menneskene søke dit i sin lengsel etter rettferdighet og fred. «De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver» (Jesaja 2,4). I virkeligheten maktet ikke Jerusalem å leve opp til den visjonen. Den ble som byer flest full av ondskap, og derfor gjenstand for profetenes domsord (Jesaja 1,21–23; Jeremia 6,6–8). Likevel lever visjonen om fredens by videre. Johannes’ åpenbaring taler ikke bare om Babylon, symbolet på den maktsyke metropolen som sprer redsel og ødeleggelse, men også om det nye Jerusalem, en by hvor byportene alltid er åpne og alle har adgang til skjønnheten og godene den rommer (Johannes’ åpenbaring 21,9–27). Mens Babylon er dømt til undergang, er Jerusalem bærekraftig og består til evig tid.

Spørsmål

  • Er Bibelens tvetydige syn på byen aktuell i vår tid? Er det spesielle trekk ved byen som fremmer forskjeller mellom mennesker?
  • Hvordan kan visjonen om det nye Jerusalem inspirere vår forestilling om bærekraftige byer og samfunn?

Utfordring

Satser lokalpolitikerne der dere bor på bærekraftig utvikling? Kan dere påvirke dem til å bli bedre på det?

Bønn

Gode Hellige ånd, du som er til stede der mennesker møtes, gå gjennom våre gater og dans på våre torg. Hjelp oss å bygge trygge byer med rom for alle. La planter og trær, håp og framtid spire her vi bor. Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.