Delmål til mål 13
Teologisk refleksjon
I den bibelske verden er naturkreftene til tider personifisert og kan bli demoniske i sin ødeleggende kraft. Jesu disipler fryktet at de skulle bli dratt ned i dypet av vinden og bølgene (Matteus 8,23–27). Naturen kan oppleves som lunefull, i møtet med kreftene den kan utløse, blir menneskene små og maktesløse. Særlig dramatisk blir det i tider med langvarig tørke og misvekst. Bibelen forteller om klimaendringer i Egypt og om Josef som tok politiske grep og sørget for tilpassing, beredskap og tiltak for hjelpe dem som ble berørt av «de sju magre årene» (1. Mosebok 41). Slik unngikk de at landet gikk til grunne. Også på dagens politiske agenda er dette viktige tiltak når vi ser de dramatiske konsekvensene av klimaendringene og hvordan de rammer de fattige hardest. Til forskjell fra tidligere tider er klimaendringene nå i stor grad menneskeskapte. Vi kan ikke skylde på lunefulle naturkrefter, men må ta vår del av ansvaret for at det er blitt slik, og ikke minst må vi la dette ansvaret komme til uttrykk i handling og tro. I tro på at Gud fortsatt er herre, han som en gang gjorde slutt på den store flommen og satte opp regnbuen som tegn på framtid og håp (1. Mosebok 9,11–17).Spørsmål
- Hvordan kan troen på Gud som skaper motivere oss til å arbeide for å stoppe klimaendringene og til å øke menneskers beredskap til å tilpasse seg klimaendringene?
- Det gamle testamentet framstiller regnbuen som et pakttegn og et løfte om at Gud ikke vil ødelegge skaperverket. Har denne forståelsen relevans i dag?
Utfordring
Vi klarer ikke å løse klimakrisen uten at politikerne tar grep. Hvordan kan dere utfordre politikere på lokalt og nasjonalt nivå til å kutte klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen?
Bønn
Gud, vi kjenner ditt skaperverk sukke under vekten av vårt jag. Se i nåde til oss og hjelp oss å vende om, selv når endringene koster. Sammen med resten av skaperverket lengter vi etter liv og helse for jorda vår. Styrk oss i kampen og håpet. Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.