Innledning

Av Kjell Nordstokke

Kan Bibelen, kristen tro og teologisk refleksjon være en ressurs i arbeidet med bærekraftsmålene? Det kommer an på perspektivet vi velger å bruke. De bibelske tekstene åpner for flere mulige perspektiver. Her er noen av dem:

Et grunnleggende utgangspunkt er at Bibelen i stor grad handler om alminnelige mennesker og hverdagen deres. I den fantes erfaringer av tørke og hungersnød, frykt for krig og voldsbruk og en stadig uro for å bli rammet av sykdom eller ulykke. Hverdagen minnet menneskene daglig om livets sårbarhet. Men den fylte dem også med undring over skaperverkets storhet og gavmildhet; de visste at de var en del av en større sammenheng enn de var i stand til å fatte. 

Denne hverdagen tolket de i troen på Gud. «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann» (Salme 24,1–2). Forestillingen om Gud som skaper har rotfeste i hverdagens erfaringer og undring, og den knytter an til forventningen om Guds nådige nærvær med løfte om framtid og håp.

I lys av skapertanken har alt som er til, en grunnleggende verdi i seg selv; skaperverkets gaver skal ikke reduseres til midler for menneskets trang til å erobre og forbruke. Ifølge skapelsesberetningen (1. Mosebok 1) er mennesket unikt i skaperverket, bare mennesket er skapt i Guds bilde, men denne særlige rollen innebærer først og fremst et kall til å være Guds medarbeider i innsats for å fremme det som er rett, godt og sant. Bare mennesket har fått i oppdrag å verne om skaperverket og dets goder. Dette gjelder alle mennesker, ikke bare kristne. Og det gjelder alminnelige mennesker, i hverdagens gjøremål. Uten tvil gir dette perspektivet viktig innsikt i refleksjonen omkring bærekraftsmålene og arbeidet for å virkeliggjøre dem.

Menneskene som Det gamle testamentet forteller om, tilhørte et folk som Gud hadde sluttet en særlig pakt med. Gjennom pakten lovet Gud å verne folket og gi det gode levekår; til gjengjeld forpliktet folket seg til å holde bud og forskrifter. Rettferd og fred er nøkkelord i pakttroskapen: På den ene side får menneskene del i Guds rettferdighet og fred, som gode gaver og ressurser i byggingen av gode fellesskaper, på den annen side har folket som oppgave å forvalte disse gavene rett og selv bidra til å fremme rettferd og fred i hverdagens relasjoner og gjøremål.

Profetene i Det gamle testamentet kritiserte folket for å ha sviktet og vendt seg bort fra Gud. Framfor alt refset de makthaverne, både den politiske, økonomiske og religiøse eliten, og livsstilen deres. Herskernes maktmisbruk og undertrykkelse av fattigfolk var ikke bærekraftig. Derfor ville Gud straffe dem, landet ville gå i oppløsning om de ikke omvendte seg og på ny forpliktet seg til rettferd og fred.

Som kristne er vi ikke lenger bundet av den pakten som Israelsfolket inngikk med Gud på Sinai-fjellet. Men de ti budene er fortsatt retningsgivende for hva det innebærer å leve rett; ifølge Jesus kan hele loven og profetene oppsummeres i det dobbelte kjærlighetsbudet: å elske Gud og å elske nesten som seg selv (Matteus 22,36–40). Det er et kall til barmhjertighet og omsorg, til vern om menneskeverd og skaperverk og til å fremme rettferdighet og fred. 

Hvordan skjer det i praksis? Først og fremst gjennom hverdagslivets daglige gjøremål. Men også gjennom konkret engasjement i saker som ansporer oss til felles innsats. 

Denne boka har som mål å tolke bærekraftsmålene som «tegn i tiden» (Matteus 16,3). Som offentlig agenda uttrykker de en global ambisjon om å gjøre verden bedre for alle å leve i, framfor alt gjennom å bygge bærekraftige samfunnsordninger. Samtidig uttrykker mange av målene det kirker lenge har vært opptatt av og kjempet for. Derfor representerer bærekraftsmålene en unik mulighet for kristent samfunnsansvar, i samarbeid med andre samfunnsaktører, både offentlige og frivillige.

Hvordan lese bærekraftsmålene i lys av kristen tro? Mange steder i verden bruker kristne metoden «se–bedømme–handle» når de forsøker å tolke utfordringene fra hverdagen i et trosperspektiv. Metodene består av tre trinn; det er viktig at disse tas i riktig rekkefølge, uten å blande dem sammen, og ved å bruke nok tid på hvert av dem. I kapitlene om hvert av bærekraftsmålene i denne boka vil dere finne elementer av alle tre trinnene.

Det første trinnet er å se. Det gir plass for en beskrivelse som er så realistisk som mulig av et tema eller en problemstilling, gjerne ved hjelp av faglig dokumentasjon og analyse. Hvert av bærekraftsmålene er basert på slik innsikt og på en forståelse som tolker dem som en global utfordring. Å se handler med andre ord om å få fram fakta og i tillegg klargjøre den etiske dimensjonen ved temaet: Hvorfor er dette en utfordring som angår oss?

Det andre er å bedømme. Det er her trosperspektivet bringes inn, med spørsmål om hvordan det som er «sett», kan bedømmes i lys av Guds ord og troen på Gud som skaper, frelser og livgiver. Dette er stedet for å bringe inn bibelske temaer og fortellinger slik at de kan skarpstille utfordringen vi har sett. Slik kan vi bedømme den i troens og håpets perspektiv. Det er viktig at dette skjer med et kritisk – også selvkritisk – blikk. Er det sikkert at vårt perspektiv på bibelfortellingene er det riktige? Hvordan vil fattige og undertrykte bedømme det vi har sett? 

Det tredje er å handle. Når vi har sett på det som utfordrer oss, og reflektert kritisk om dette temaet i troens og tjenestens perspektiv, melder spørsmålet seg: Hva skal vi gjøre? Som enkeltmennesker, som kristent fellesskap, som lokalsamfunn og så videre. Både innsikten fra det første trinnet og erkjennelsen fra det andre kan bidra til et fornyet engasjement i tiltak vi allerede er involvert i. Men det kan også hende at vi motiveres til nye og mer dristige engasjementer, i nye samarbeidsrelasjoner og med klarere målsettinger.